Kortversjonen: Opp klokka 04:00 for å slå varmen. Hoppet over hotellfrokosten (fordi jeg er et geni). Ble kjeftet på ved en bensinstasjon, ristet gjennom bondeland på asfalt som mest av alt lignet et rykte, og endte opp med å spurte fra tre hunder med en puls som prøvde å rømme kroppen.
Dette er altså en helt vanlig dag på sykkeltur i Italia.
Tidlig start: Italia før stekepanna slår inn
Hvis du skal sykle langt i Italia, er én regel hellig: vær tidlig ute. Ikke “stå opp litt tidlig”. Jeg mener: “opp før fuglene angrer på livet”-tidlig.
Jeg sto opp klokka 04:00. Droppet frokosten som var inkludert i hotellprisen (ja, jeg vet), rullet ut i mørket og begynte å jobbe meg mot Pescara før solen fikk lyst til å grille både kropp og selvrespekt.
Det var søndag også. Jeg hater søndager. Søndag er egentlig en død dag – alt er stengt, alt er stille, og alle later som de er lykkelige. Men på sykkel? Da er søndag plutselig… litt grei. Mindre trafikk. Mer ro. Mer tid til å høre på egne tanker (som ofte er et problem).
Bensinstasjon-frokost og italiensk moralpoliti
Etter et par mil stoppet jeg ved første bensinstasjon. Det var nesten ingen folk der, bare to mann som satt og drakk kaffe med den roen man får av å aldri måtte rekke noe.
Jeg satte sykkelen rolig fra meg langs veggen. Helt uskyldig. Helt lovlig. Helt… feil, tydeligvis.
En av karene reiste seg og begynte å kjefte på meg på italiensk. Jeg skjønte ikke et ord, men intonasjonen var universell: “Sykkelen står feil. Samfunnet står i fare.”
Så jeg flyttet den. Ikke fordi jeg var enig, men fordi jeg ikke hadde kaffe i systemet nok til å starte en internasjonal konflikt om parkering.
Kaffe og kake til frokost fikk humøret opp igjen. Ikke fordi det er næringsrikt, men fordi det er noe.
Bondeland, dårlig asfalt og “hva driver jeg med?”
Videre gikk det gjennom bondeland. Veien var… variabel. Noen steder var asfalten dårlig. Andre steder manglet den helt. Enkelte partier føltes mest som et forslag til vei, skrevet av en optimist.
Jeg stokk-syklet meg gjennom et par mil med risting i alt jeg eier av ledd, helt til jeg ser noe bevege seg et stykke foran meg.
Først tenkte jeg: “Sauer?” Så: “Lam?” Så: “Nei. Det der er ikke lam. Det der er hunder.”
Hundesituasjonen: GPS sier rett fram, instinktet sier “løp”
Det sto seks–sju store bikkjer ved veien, omtrent 100 meter før et kryss. De hang der som en liten gjeng som hadde bestemt seg for at “i dag trenger vi underholdning”.
Jeg stoppet et stykke unna og observerte. Fire av hundene ruslet bort i en annen retning. Men tre ble igjen. Som om de hadde fått beskjed: “Dere tre tar han.”
Jeg viftet inn en fyr i en FIAT Panda (selvsagt). Med Google Translate spurte jeg om hundene var farlige.
Han svarte noe som i praksis betydde: “Bare sykle forbi, det går fint.” Det er for øvrig nøyaktig samme setning som også kan bety: “Dette blir gøy å se på.”
Jakta: 1800 watt, panikk og en puls på vill flukt
Jeg syklet forbi hundene. Litt bjeffing, litt stirring – men det gikk. Jeg tenkte “ok, dette var overkommelig”.
Så syklet jeg forbi et hus der en hund satt i bur og begynte å bjeffe helt vilt. Og DA… da bestemte de tre andre seg.
Plutselig kom de etter meg i full spurt. Jeg tenkte bare: Shit.
Jeg tråkket så hardt jeg kunne. Jeg er ganske sikker på at jeg genererte omtrent 1800 watt i ren frykt. Ikke et tall fra wattmåler – mer en åndelig opplevelse. De ga seg heldigvis fort, men stresset satt i kroppen lenge. Hjertet vibrerte ujevnt, så jeg måtte roe ned og finne rytmen igjen.
Mot kysten: mer liv, mer trygghet, litt mer “ferie”
Jeg prøvde å komme meg over på en litt større vei, med mer trafikk og nærmere kysten. Etter noen ekstra mil løsnet det. Plutselig var det mer folk, mer bevegelse, og følelsen av at jeg igjen var i et område der mennesker og sivilisasjon hadde en viss overvekt.
Det var turister på stranden, lokalfolk som koste seg i solen, og den typiske søndagsstemningen: alle lever sitt beste liv, mens jeg lukter svette og hundefrykt og later som det er en del av planen.
Tips: Slik overlever du sykkeltur i Italia (Foggia–Pescara og lignende etapper)
- Start grytidlig. Varmen blir brutalt mye verre utover formiddagen.
- Bensinstasjoner er gull. Kaffe, vann og snacks – men vær forberedt på italiensk smådrama.
- Vær obs på løshunder på landsbygda. Stopp, vurder, og ha en plan (omvei/kryss/økt fart).
- Søk mot mer trafikkerte veier om du vil ha flere stoppmuligheter og litt mer “trygghet i mengden”.
FAQ: Sykkeltur i Italia
Er det trygt å sykle i Italia?
Som oftest: ja. Men du må regne med varierende veistandard, litt mer “kreativ” trafikkultur, og i enkelte områder løshunder. God planlegging og tidlige starter gjør det mye enklere.
Når på dagen bør man starte?
Så tidlig som mulig, spesielt i varme perioder. Før kl. 07:00 føles ofte Italia som et helt annet land enn etter kl. 10:00.
Hva gjør man hvis hunder løper etter deg?
Hvis du kan: hold hodet kaldt, øk farten kontrollert, og kom deg mot områder med folk/trafikk. Unngå å stoppe helt opp tett på hundene om du føler det eskalerer.
Har du tips til hundestrategi som ikke involverer “maks spurt og bønn”, så tar jeg imot med takk.
